6.13.2011

To Do List

Jeg er en liste person.
Når jeg står opp om morgenen er det første jeg gjør å finne frem pen og papir.
På denne lappen skriver jeg "To do list".
Dette gjør jeg A: Fordi jeg har hukommelse som en gullfisk.
Forresten! Visste du at gullfisker kan huske ut i evigheten så lenge de blir minnet på hva de skal huske? Ja, der har dere poenget mitt.
B: Fordi det er gøy å stryke av ting etter som du har gjort de.
Det er vel kanskje hele gleden ved lista. Etter som dagen går blir det færre og verre gjøremål. Det er som å føle at du gjør noe med livet ditt.

Det er ikke bare bare med et slikt supert lapp-prosjekt. Det er mange ting som kan gå galt, og som oftest er det brukerfeil, utrolig nok. Det kan være man gjør alt riktig, man bruker vannfast tusj, man skriver den pent og punktlig uten mulighet til å klage på din kalligrafiverdige skrift. Papiret har en god og klar farge så skriften er lett å se. Så kan det skje at du mister lista di, eller du glemmer den. Dette kan skje selv den beste, derfor investerer du i en tatovering hvor det står ”HUSK todolist!”. Reddet livet mitt.

Som alle har jeg også uventede gjøremål som dukker opp i løpet av en dag, dette skjer oss alle. Et problem som kan oppstå da er hvis du ikke har gitt rom på lista di til denne typen innskytelser. Det er en viktig regel i bruken av en ’to do List’ at du kan ikke vike en millimeter fra gjøremålene dine, mer eller mindre det er en nintendo- the sims relatert krise. En standard frustrasjon blant mine foreldre er at når de ber meg om noe, så plukker jeg opp en papirlapp fra lomma i en eller annen spunky farge og sier "hmmm...nei det har jeg ikke tid til. Kan kanskje få skvist deg inn mellom 'gå på do' og 'pust ut og inn'" Det de ikke skjønner er jo dette med å følge lista.

Jeg takker ofte lista mi med et par natta kyss før jeg legger meg, av den enkle grunn at den minner meg på livsviktige ting. Noen av disse er blant annet ”obsobs! Husk Marius!” Ja jeg er en grusom kjæreste, jeg har en tendens til å glemme å ringe han, eller sende melding, eller bare sjekke om han lever. Hvis Marius blir kidnappet av Ganondorf, eller noe, så vil jeg ha kommet i overgangsalderen, før jeg kommer på at det var noe jeg skulle ha sjekket for noen år siden. Dette er ikke den eneste livsviktige tingen jeg glemmer, det er en grunn til at jeg ennå ikke har blitt den tøffeste deltakeren i tv-programmet ”unge mødre” Det er ofte et punkt på listen min som minner meg på denne vidunderpillen som kom på 70-tallet.

Ja, flott er det med en To Do List. Det tok meg mange år før jeg fant ut at det kanskje ikke var sunt å skrive ned ting på armen. Lite praktisk var det også, da jeg kom til arm hulen ble skrifta som oftest vasket bort av svette i løpet av dagen, og dette var ofte ”Husk P-pille” punktet sin plass. Min lillesøster Stine, har lenge prøvd å hjelpe meg med disse problemene. Det hang lenge en Post-it lapp på badet som det sto ”MALIN! HUSK P-PILLE!” på. Dette endret seg fort da hun kom i den herlige 14-års alder. Da var det ikke så kult at speilbildet med en poserende Stine ble lagt ut på nettby.no, hvor du klart kunne se den lille post-it lappen med de store røde bokstavene.


Som dere sikkert skjønner har jeg prøvd mange metoder for å bekjempe mitt handikap som gullfisk-hjerne. Jeg prøvde til og med å farge håret blondt for å ha en unnskyldning. ”åååh! Var det i dag vi skulle levere den stilen! Wuups!” Jeg tror kanskje utringingen og håret reddet meg hele den perioden. Jeg kunne sikkert ha gått gjennom livet på denne måten, men så kom ”To DO listen” inn og reddet mitt liv.

Jeg skulle gjerne ha skrevet en avslutning på dette men nå skal jeg dusje fra 11.30-11.40.

Snakkes!
Mvh Malin
Her har du et bilde av meg som blond,


(ps: Du har sikkert lagt merke til at todolist er skrevet på utallige mAngE MåTer! Dette er fordi jeg aldri skriver det likt to ganger etter hverandre.)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Følg

Bloggarkiv