9.03.2011

Samboer med litt flere enn bare Marius

Hei Alle sammen. Håper dere liker å se på at vi smaker på crappy frukt, som vi trodde var ganske god da. En meningsmåling viser det at dere istede vil høre om livet mitt. Noe som jeg finner smigrende faktisk. Så jeg tenkte at dagens innlegg skal jeg snakke litt om hvordan det er å være samboer med Marius.

Kaizersforbudet gjelder fortsatt noe som er en sann bitch. Spesielt nå som jeg virkelig er i gang med å jobbe og ”drikke vin og høre på kaizers” Stunden min som er fra kl 18-21 forsvinner i at arbeidsdagen ofte er 15.30-21.00. Så det er en stund siden sist jeg hørte litt kaizers.  Jeg har konkludert med at det er derfor jeg er så hyppig plaget av hodepine i det siste. Det er bare plain abstinenser!


Det er en ting som jeg ikke hadde forutsett da jeg ga opp det fredelige bygdelivet for å tilbringe noen måneder i byen at det er ikke fredelig her. Det er hvert fal IKKE fredelig i leiligheten til Marius. Jeg har så vidt presentert dere for vennegjengen her på bloggen, og noen av de har til og med vært med opp til Trysil. Vi er vel til sammen 9 stykker som bor her og ikke to. Jeg har påtatt meg rollen som husmor. Dette innebærer å sørge for at det er gjestehåndklær på badet. At gulvet ikke blir så skittent at folk likeså greit går inn med sko. Sørge for at det er rene glass. At det er plass til glassene på bordet. At det lukter behagelig her. At det er snacks i kjøleskapet og at Marius får i seg middag.


Wow, når jeg ramser det opp slik så høres det veldig ut som slave arbeid. Det fine er at det har begynt å ha positiv innvirkning på Marius så han har begynt å rydde opp etter meg i stede. Det er jo en herlig forbedring. La oss se om jeg kan få impregnert kaizers i han også.


Det er alltid folk her. Døgnet rundt. Favoritthobby: Røyke og skrike til diverse tv-spill. Samt å spille kort da! Har jeg fortalt dere om president kicket? Ikke det? Det var et innlegg jeg ikke la ut da. Vi spiller mye kort, så nye kortstokker er hjertelig velkomne her i hus! De to vi har er 1. mangelfull eller 2. Runde, altså kortene er runde og det er et helvete å spille med.

Dette med at det alltid er folk her er en velsignelse så vel som en forbannelse. Når de ikke er her, så er det kjempe ensomt. Plutselig har jeg og Marius faktisk tid til å bare være oss. I skrivende stund skal jeg opp klokken 10 for å dra på jobb. Fra stuen hører jeg de særeste ting. Jeg har ikke hjerte til å be de dempe seg. De er bare så søte. Noen av de er litt mer konkurranse innstilt enn andre (Neida Niko, jeg mener ikke deg. Du er ikke en dårlig taper.)

De går inn i en slags transe når de spiller spill og kommer med de utroligste utsagn. Da jeg satte meg ned, i den intensjonen å skrive ned det de sa, så skrek de selvfølgelig ikke så mye rart. Men her av noen av dem

La meg gi dere noen sitater fra hva som blir skreket mot tven:
”ÅÅHJAA! La meg ta på deg din lille bitch!”
”Åh! Jaaah! Åh åh åh ÅH! Jelil, jeg vet du viiil”
”Hvorfor er du deprimert nå?”
”Dritt Ting!”
”Put your pants up to the ground! Æsj, det hørtes ekkelt ut”
”*slår seg selv i kneet* AAAAUUU!!! Jeg ble homo i to sekunder der”
”Jelil! Åh, det var Marius ja, enda verre.”
”WWOOH WOOOHH WWOOOOOOOHH!”
”Bad boy!”

Mvh Malin

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Følg

Bloggarkiv